Herlig å komme meg ut på tur igjen. Vært sløv i påsken, tross det fine været. Sambo og jeg har satt oss et mål for året, og nå felst mulig varder. Være med på
Vardejakten. Denne gangen var det Eikjefjedlet som var målet. En tur på 7,75 km. Turen begynte oppover på en traktorvei. Etterpå var terrenget veldig varierende med mark, skog, stenrøys osv... Vi gikk opp for så å gå ned nesten like lagt, flere ganger. Trodde aldri vi skulle nå toppen. Hehe.
Er noe fredfullt med å gå i skogen. Vet ikke helt va det er som gir meg den følelsen. Om det er roen, fuglekvitter rett over hode eller eventyrstemningen. Klarer ikke sette ord på det. Uansett, jeg liker det :-) Hadde overhode ikke likt å gått der om kvelden, da er skogen skummel. Hehe
Etter mange opp og nedturer i terrenget kom vi omsider opp til målet. Nok en gang var det en helt
utrolig utsikt og vell verdt det. Herlig å kjenne på mestringsfølelse når vi når toppen. Jeg med min ikke alt for gode kondis har klart det, nok en gang. Åh for en fantastisk følelse!
På veien møtte vi en god del sauer, en hoggorm og et par firfirsler. Begge de siste turene har vi møtt på hoggorm. Har litt blanda følelser for dem kjenner jeg. På en måte er jeg nysgjerrig på dem, og skulle gjerne sett nermere. På den andre side synes jeg de er ekkle og skumle. Har ikke peilig på hva jeg skulle gjort om jeg ble bitt av en. Kanskje en ting å finne utav når jeg nå går en del i skog og mark. Man vet jo aldri :-S
Sauene er bare søte, spesiellt lammene på øverste bilde! Fikk nesten lyst å gå opp å kose litt med dem, men moren var ikke langt unna. De stod å ropte på hverandre. Det klokeste var nok å bare gå etter at bildet var tatt :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar